Bridge Strategi


Strategi er en svært viktig del av kortspillet bridge. I starten av kortspillets storhetstid, på begynnelsen av 1930-tallet, ble Ely Culbertson raskt den øverste autoritet. Culbertson hadde laget et system for denne strategien, og hans bok «Contract Bridge Blue Book» ble umiddelbart en stor suksess. Dette systemet tok kortspillet med storm, og hadde stor innflytelse på utfallene i ulike turneringer. I frykt for at dette systemet skulle sette standarden for kortspillet bridge i tiden fremover, ble det dannet en organisert motpart som fikk navnet «Bridge Headquarters». Lederen for denne opposisjonen var Sidney Lenz, en erfaren bridgespiller og en autoritet i sin egen rett.

Denne striden kulminerte med en turnering som mange omtaler som århundrets spill, hvor strategier og metoder til begge leirene skulle testes. Denne turneringen fikk navnet «Culbertson – Lenz», og ble på tiden omtalt i tidsskrifter over hele verden. Culbertson hadde et spesielt øye for markedsføring og reklame, noe som bidro sterkt til at bridge fikk et nivå av oppmerksomhet som overhodet ikke var vanlig innenfor kortspill. Det var mye som måtte avklares og avtales før turneringen fant sted, men til slutt satset Culbertson 5000 dollar mot Lenz sine 1000. Premien skulle gis til veldedighet, men det var ikke bare pengepremien som sto på spill. Turneringen skulle altså kåre vinneren av den beste strategien. Det hele endte med en klar seier til Culbertson, og han ga strategien sin all honnør for seieren. Hans popularitet og anerkjennelse som den øverste autoritet innenfor kortspillet bridge ble tatt til nye høyder, og boksalget hans gikk til værs.

HCP-strategien

Strategien som gav Culbertson så stor suksess gikk i stor grad ut på hvordan spillere skulle planlegge og vurdere budrundene. Hans strategi var basert på et etablert system kalt «HCP», eller «High Card Point», hvor kort over 10 gir poeng. Knekt er verdt 1, dame er verdt 2, konge er verdt 3 og ess er verdt4. Culbertsons metode var altså en variasjon av dette systemet, hvor han la til eller trakk fra poeng basert på hvor sterke kortene var i bridge. Når man la til grunn hans system, satt man igjen med en poengsum for kortene man hadde på hånden ved starten av hver budrunde. Denne poengsummen dannet grunnlag for hva det var forsvarlig å by i enhver runde.

I tillegg til å gi spillere god innsikt i hvor mye de burde by, hadde strategien også et element for hvordan man kunne avdekke hva andre spillere rundt bordet hadde på hånden. Strategien går ut på å by på en måte som signaliserer til lagkameraten hvilke kort man selv sitter på. I tillegg vil det være mulig å analysere motspillernes bud, for å få innsikt i hva de har på hånden. Hvis motspillerne byr høyt på en sort, vil det være lite lurt å la dem få bestemme trumf. Da kan det være aktuelt å by høyere enn det verdien på egne kort tillater, for å unngå at motparten får velge trumf.

Korttelling

En annen viktig strategi i bridge er også å holde en oversikt og telle kortene som blir lagt ut underveis i spillet. Når metodene til Culbertson er lagt til grunn, skal spilleren ha en god formening om hva partneren og motspillere sitter med på hånden, men det er fortsatt veldig viktig å holde regnskap på hva som blir lagt ned av kort. Det er ikke noe poeng å spille ut trumfesset ditt, hvis partneren din sitter på kongen, damen og knekten. Og det er akkurat der styrken til Culbertsons system ligger.